I'm thinking of you and me and the rest.
We're either, just cruel, a mix, or longing for world peace, peace among sisters and brethren of the world.
What are we looking for?
What are our objectives?
Is this it?
Is nation important?
LOVE – EVOL
HEART – TRAEH
PEACE – ECAEP
I do!?
In Turkey he's banned. Banned because the "government" think he'll change the way most muslims will change their opinion (belief) on the the holy scriptures.
Richard Dawkins is "great", but he's missing one part.
It's up to you to think about that.
Hei!
Hvordan har du det i dag?
Bra, og du?
Bra!
Det var hyggelig å se deg, men jeg har litt dårlig tid, og jeg er for sent ute, vi høres, sees, ringes, mailes!
Hils!
Du også!
[Nå må vi forte oss til Elkjøp for å kjøpe en ny vaskemaskin før de stenger kl. 21:00, eller kanskje en ny TV eller noe annet fordi vi har fått et veldig godt tilbud i posten. Elkjøp er veldig hyggelige folk. De selger utrolige ting til fantasipriser. Vi trenger nesten aldri å betale.]
Jeg elsker god sport, og jeg hater sport!
Da Nansen levde var han opptatt av forskjellen mellom Sport og idrett. Sport ble ansett som det det virkelig er i dag, et eneste fesjå hvor man er opptatt av stjerneglans og penger. Da Nansen levde hadde idrett en nesten religiøs betydning (sport er dog nesten religion i dag). Jeg vet ikke hva Fritjof Nansen egentlig tenkte på da han levde, men han var en hardhaus. Og leser man Nansens Røst, og noen av hans foredrag om forskjellen mellom idrett og sport forstår man at pionerånden, oppdagertrangen, forskningen og overlevelseskunnskapen lå dypt i ham.
Før likte jeg OL, men det var inntil Ben Johnson ble tatt etter sin seier på 100 meter. Det var før Carl Lewis innrømmet at han hadde dopet seg (har fortsatt medaljene). Det var inntil 3 år etter at jeg hadde tatt bildet av Marion Jones på Bislet.
Sykling har aldri vært min sport. Jeg forstår at Tour de France er ekstremt hardt, men det er ikke lenger interessant å se på. Det året Bjarne Riis vant, overnattet jeg i et telt i Skagen. Folk var henrykte. Folk er ikke henrykte lenger. Legg ned både OL og Tour de France. Kineserne ønsker å vise verden at de er fantastiske, og det er de selv uten OL. Jeg blir skremt over at vi produserer alt i Kina og at man ikke kan seile i bukten uten for Beiijing uten å få grønske på kjølen. Jeg er faktisk bekymret over hva gjødselen fra Yara (norsk) har betydd for vannet i østersjøen og i vannene i Sverige. Da jeg høsten 2005 padlet fra Stockholm til Göteborg var det vanskelig å finne vann, og algene, ja, de fløt rundt over alt.
Jeg er veldig glad for at både du og jeg sorterer søppel og panter flasker. Jeg er dog ikke imponert over min egen kortsiktige tankegang. Å sende fisk rundt hele jorden er ikke smart. Torsken er nesten borte i Oslofjorden.
Men hva har dette å gjøre med OL, Tour de France og sport?
Ikke så mye, men kanskje alt. Vi kan ikke fortsette slik vi gjør i dag.
På vei ned til Mandal denne uken oppdaget jeg noe: Det er ikke pent i Norge lenger. Vi sprenger bort fjell eller skyter oss tvers igjennom. Vi bygger stygge bygg over alt. Og bandittene som stjeler mobiltelefoner fra "småjenter" på leir, dem politiet godt vet hvem er, kan bare fortsette som de vil, for hvor skal vi gjøre av dem? En tredagers padletur i Vestfold denne sommeren har vist meg minst en ting. Vi gir beng! Alle har motorbåter, og alle slenger plast og annen dritt i sjøen. Hjemme "sorterer" vi som gale og jobber i bedrifter som "liksom" er miljøbevisste (fordi det er politisk korrekt).
Er arthur optimist?
Ja, jeg er optimist, men ikke miljøoptimist fordi det har vi ikke råd til eller evne til å se i det virkelig store perpektivet her vi vandrer på to ben rundt på en klode i et univers med sorte hull.
Er arthur optimist?
Ja, jeg er optimist. Jeg tror både jeg og du kan oppmuntre noen som har det dårlig i dag. Det trenger ikke være mye, men litt, og det lille betyr uendelig mye.
Jeg hadde ikke tenkt til å skrive noe om det, men kan ikke dy meg.
Ta barna ut av skolen når de er 4 år, send dem til treningsleire hvor de lærer å skru med venstre og høyre fot i 125 km/t fra 33 meter og rett i krysset. La barna lære å ta overstegsfinte, brasse og stupheading. Vi må nå gjøre alt vi kan for å føle det samme som vi gjorde i 1998 da vi ble verdensmestere og slo Brasil 2-1, eller vant vi bare en kamp og var fornøyde med det?
Som (ikke) sagt. La oss la barna få skikkelige forbilder. Menn og kvinner som sparker hverandre ned, drar hverandre i skjorten, viser fingeren til dommeren og later som de ikke gjorde det. La oss ytterligere forsterke dette flotte bildet med tatoveringer, raske biler, liv i sus og dus og øl. Og hvis barna ikke har fått skikkelige forbilder bør de få se TV bilder av tusenvis av halvnakne kvinner og menn som kaster ting på hverandre i gatene fordi det finnes andre mennesker med andre meninger der også.
Til slutt vil jeg si at vi bør bruke 200 milliarder på norsk fotball. Vi kan rett og slett ikke få nok av det. Nils Johan Semb er en kjernekar, og jeg er veldig interessert i å se Are Kalvø i et EM studio. Han digger fotball. Jeg vet jeg sa "til slutt", men det er noe mer jeg også vil legge til:
Jeg er veldig glad i fotball, og trener ofte med min sønn slik at han kan forsørge meg når jeg blir gammel. Og Ferrari har jeg aldri kjørt.
Vi kan klare oss en dag eller to uten vann, en uke uten mat, men ikke særlig lenge uten håp fortalte Bernt Torgussen meg for noen år siden.
Men hva er HÅP?
Fra ordboken:
Håp n1 (av *håpe) forhåpning, forventning ha, gjøre seg h- om noe /
oppgi h-et / leve i h-et trøste seg med framtidsdrømmer / tro, h- og
kjærlighet (1. Kor 13,13) / om person: han er Norges h- på
femmila.
(Skal dette liksom være forklaringen?!)
For meg er er HÅP et inderlig ønske om noe altoppslukende og godt litt frem i tid. Det ene øyeblikket kan det være om 15 sekunder, det neste om noen minutter eller timer. Andre ganger måneder eller år frem i tid.
Men sier jeg H Å P til meg selv, ja rett ut i luften liksom, så handler det for meg ikke om sekunder, måneder eller år. Da er H Å P en lengten, noe uvisst jeg har, noe i meg og allikevel noe utenfor min egen berøringsavstand og noe som stadig vekk er like langt unna uansett hvor mye jeg beveger meg.
Som du skjenner så tenker jeg ikke på setninger som: Jeg håper det blir sol! Jeg håper jeg får lønnsforhøyelse! Jeg håper det vil gå bra! Jeg håper du greier det.
Jeg tenker på H Å P.
Og jeg tror man kan se på det slik:
Håp om noe på kort- eller lengre sikt for seg selv.
Håp om noe på kort- eller lengre sikt for for noen andre.
Håp om å bli elsket uten å måtte prestere, Ja, bare være omsluttet av
fred og kjærlighet i all evighet fremover fra et uvisst tidspunkt frem
i tid.
H Å P?
H Å P, er tilsynelatende enkelt å si, og samtidig lett å tro at man vet hva betyr.
For meg er H Å P veldig vanskelig å forklare når jeg virkelig tenker etter, går i dypet på meg selv. Og årsaken tror jeg er denne. Jeg har vanskelig for å akseptere at jeg, arthur taubo, skal senkes ned seks fot under om et uvisst antall år frem i tid og ikke være mer. Jeg godtar det rett og slett ikke. Jeg vil ha mer! Jeg godtar ikke døden, selvom jeg må. Kanskje har dette med at jeg (og kanskje også du) har en bevissthet som ikke godtar setningen: Var dette alt, og så null mer.
H Å P!?
18. juni 2008 er en trist dag for Sverige. Ikke fordi de ble slått ut av EM med 0 - 2 for Russland, men fordi landet nå har innført en meget omstridt lov. Loven handler om overvåking av all bruk av internett, e-post og telefonsamtaler. Det er lenge siden George Orwell sin bok 1984, men nå er systemet vedtatt i den svenske Riksdagen med 143 mot 138 stemmer. Årsaken til loven er at man ønsker terror og annen kriminalitet til livs. Problemet er bare at Sverige ikke lenger er et fritt land, demokrati, ja, men ikke et fritt land. Personlig mener jeg denne nye loven er en krenkelse av alle svenskers personvern. Og, du: Sender eller mottar du e-post, leser en webside eller ringer noen i Sverige så er du også registrert.
Du skal ha ganske sterk rygg dersom du hevder at FN sitt klimapanel ikke har rett i sin klare dom: Klimaet på jorden blir varmere på grunn av mennesker. Og det går nesten ikke en dag uten at du hører ord som: el-bil, Co2, klimanøytral, miljøvennlig, sortering og resirkulering.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har en drøm, og den drømmen er å hjelpe mennesker og bedrifter til å virkeliggjøre sine drømmer.
En drøm gir retning for ditt liv
Det
er noen spørsmål som er viktigere å besvare enn andre her i livet. Det
ene er: Hva er min drøm? Det andre er: Hva ønsker jeg å etterlate meg
den dagen jeg ikke lenger er her?
For mange kan dette virke høytsvevende og lite jordnært. For andre er dette naturlige tanker. Kanskje er dette dagen som kan forandrer alt. Kanskje er dette dagen da du finner din indre stemme, ditt talent og pasjon. Kanskje dette er dagen du kan se tilbake på med glede. Dagen som forandret hvordan du prioriterte de dagene du hadde til rådighet.
Og det er problemet i vår familie. Jeg, pappan i huset, skulle bare, men har glemt å si det til mor, og nå står et barn utenfor en idrettshall og gråter.
Konklusjon: Mor har ganske god kontroll. Far har mange duppedingser , men er allikevel ikke synkronisert med resten av familien. Og barna, ja de er like sjokkert hver eneste gang vi skal ha fisk til middag.
preegOO™ er en internettbasert tjeneste hvor din familie kan samkjøre alle aktiviteter, lagre bilder, notere viktige saker, lage ting, og kanskje best: Her kan hele familien boltre seg fritt uten å bli sjenert av aggresiv reklame eller være redde for skumle typer.Og prisen? Ja den blir hyggelig.
preegOO™ er utviklet av pappar som glemmer ting, men som ønsker å vinne hjemmeseier. Dersom din din familie kunne tenke dere å være noen av de første til å teste ut preegOO™, kan du ta kontakt med meg, så ordner jeg det.
